Torvhusene sin historie
Skrevet av Ttr
Et av våre prosjekter har vært restaurering av det doble torvhuset som fremsto kun som grunnmur murt i naturstein fra nærområdet. Vår faste entreprenør, NHMaskin har laget vei frem til torvhuset og formet en plass i forkant. Det er utført drenering slik at plassen kan brukes også når det regner. Første trinn var å få fjernet røttene til de trærne som hadde vokst inne i torvhuset og like bak. Et kjempestort tre hadde kilt røttene ned bak veggen og gjort den skjev. Derfor ble deler av bakveggen tatt ned, og reetablert når roten var fjernet. I gulvet i selve huset var det mange og store røtter. Disse er fjernet og gulvet er gruset. Ved denne operasjonen var det fare for at sideveggene ville rase ned, men det gikk bra. Det er lagt ned 3 store steiner midt i huset som skal være fundament for støttene som skal bære taket. Det er høydeforskjell i de to halvdelene av huset. Dette ble gjort for å unngå sprenging og har vært slik fra slutten av 1800-tallet
Vi er strålende fornøyd med det arbeidet som er gjennomført. Stedet er nå godt drenert, ligger lunt inne blant grantrærne og vendt mot vest slik at kveldsolen vil gjøre plassen trivelig.
Trærne som sto inne i grunnen har vi sagd opp til 8¨x 8¨ og brukt som dragere for taket. På den måten har vi fått et kortreist reisverk. Det er forholdsvis grove dimensjoner på materialene.
Det enkle torvhuset er også restaurert. Taket har sperr laget av rundtømmer som er tatt ned i parken rundt torvhusene. Sutaket er skåret på Berland av Daniel Berland og er felt vder vegen skal videre til Åsebø. Tømmeret ble felt hos Magnar Haugland.
Slik fremstår det doble torvhuset i 2021
Slik så det ut etter at trær var felt i forkant av det doble torvhuset. Man kan trygt si at det er brakt frem fra glemselen. Grunnmuren skimtes mellom trærne.
Når det var ryddet såpass mye som bildet viser, viste det også fra lysløypen. Inne i grunnen er det mange trær. Disse er i dag brukt som reisningverk i huset. De ble sagd til reisverk hos Audun Aasebø. Kortreist reisverk.
Et eksempel på utfordringer som kom for dagen er den roten en kan se i bakkant og som hadde sprengt en bue på muren. Den er nå fjernet og muren er rettet opp.
Utgangspunktet for dagens utseende er dette. Hellene som lå inne i grunnen og som er stablet på utsiden, brukes på taket. Dette er en gammel skikk og som en finner flere av i nærområdet. Det kan nevnes et på Kjerrgarden 31/6 og et på Fromreide
Det var spennende tider når reisverket begynte å ta form. Med bakgrunn i tomtens forutsetninger, ble det laget 2 nivåer inne. Drager i front er 8"x 8" og skjøtt på støtten i midten. Drager i bakkant er også skjøtt på midten.
Materialene lå til tørk etter sagingen og måtte bringes til byggeplassen. Det ble også hentet rotvelta trær som skulle brukes til "knær" eller "nakke"under drageren i front
Sperrene er utført i 5"x 5" og skreddersydd på plassen. Det er reisverket som er skåret i grunnen og sagd, mens sutaket er kjøpt.
Bergensuttrykket nakkatjuv kommer opprinnelig fra at tømraren (mesteren) tok med seg kapp fra disse nakkene til ovnsved uten tillatelse fra byggherren Derav kommer navnet nakkatjuv.
Slik brukes knær eller nakker til forankring av skjøt og drager. Det setter også et eget preg på en ellers naken støtte.
Rieberfondene støttet restaureringen av det doble torvhuset økonomisk og forærte parken en av benkene til Bergens 950 års jubileum. Viktigste brikkene for å få dette til, er imidlertid de som bidro fysisk til det arbeidet som er gjennomført.
Her er eksempler på steintak fra Kjerrgarden 31/6. Hellene er fra nærområdet og viser utstrakt bruk av stein. Området er kjent for sin bruk av stein, med mange steingarder som skille mellom eiendommer. Tak av stein kan virke uorganisert og ikke strukturert legging. Tilsvarene tak finns på eksisterende bygg på gardene Fromreide, Kjerrgarden, Nordre Haugland.