top of page

Prosjektet GODSEIGARVEGEN
skrevet av Ttr

GODSEIGARVEGEN

Dette er et nystartet prosjekt i SIGLINGAVATNET FRILUFTSPARK. Det er oppnådd enighet om å knytte skogsvegen på Åsebø sammen med  nettverket av stier og veger i Siglingavatnet Friluftspark. Det er funnet steder der skogsvegen mellom disse gårdene har krysset  Kjerrgardselven

IMG_20220204_130643.jpg

GODSEIGARVEGEN

Det er også en severdighet i denne steinen som kalles Kløftasteinen. Den er lett synlig fra FV 562. Det går noen historier rundt opprinnelsen av denne, men skulle gjerne visst noe mer. Spør gjerne noen eldre om de husker noe om dette. Så hvis du kjenner noen som kjenner noen som kanskje vet noe,.....gi et ord

Kløftasteinen.jpg

GODSEIGARVEGEN

Foreløpig er dette tanker og ideer som ikke er godkjent, men som det jobbes med.  Vi regner med at finansieringen er på plass og på våren vil også tillatelser foreligge.  Parkeringsplass på Stormyra er på plass og fremtidig utvidelse er sikret. 

IMG_20220916_130752.jpg

GODSEIGARVEGEN

Det er minner om flere broer og blant dugnadsgjengen er det noen som gikk over broen som barn. Det er derfor verdt å ta vare på dette mens vi ennå vet hvordan det var. Vi antar at samferdselsstiene har gått over denne elva og vi vil illustrere hvordan det var den gang på 17-1800 tallet.

Bro over Kjerrgardselva.jpg

GODSEIGARVEGEN

Historisk sett har det skjedd store omveltninger for dette distriktet. Askøy kommune sine samferdselsårer har, med innspill til «Kulturhistorisk veibok» skrevet av tidligere fylkeskonservator Nils Georg Brekke, fått beskrevet historiske ferdselsårer på den søre delen av Askøy. I nord er svært lite tatt vare på.

IMG_20220204_132138.jpg

GODSEIGARVEGEN

Vi er inne i en prosess der ikke alt er klappet og klart, men forhåpentligvis kommer vi i mål både med finansiering og tillatelser. Kommunen har imidlertid alltid vært positiv til Siglingavatnet Friluftspark og støttet det vi har fått til.

image.png

Visjon

Godseigarvegen går i hovedsak samme sted som utmarksvegen som etableres samtidig som utmarksvegen ferdigstilles fra Åsebø til Nordre Haugland. Visjonen for prosjektet vil være:

Fra godseiertiden i 17. og 18. århundre var det sti mellom bygdene i nord. Åsebø og Nordre Haugland har fra siden de var eid av Commerceraad og godseier Wilhelm Koren på 1700-tallet vært knyttet til hverandre. 5 bruk på Nordre Haugland og 3 på Åsebø ble selveiere rundt år 1800 etter å ha tilhørt godseier Koren. Muligheten for samkvem mellom gårdene var gjennom skogen fra Åsebø til Nordre Haugland. Vi ønsker at delstrekk av den historiske ferdselsåre skal fremstå slik den var på den tid

Vi håper å få anledning til å lage en skjykkje like ved broene med infotavle som gir gode opplysninger om en faren tid. Tekst og utformimg av tavler og skjykkjen er ikke ferdig, men dersom vi får anledning vil det være svært positivt

image.png

Siglingavatnet Friluftspark satt i 2023 igang et kulturhistorisk prosjekt der historie, kultur og idrett sammenfattes og skaper opplevelser som vil være av stor privat og kommunal verdi. Ideen ble unnfanget da Vestland Fylkeskommune i Frivilligåret 2022 lyste ut midler som tilskudd til lokale historiske ferdselsårer.

Historien

Askøy kommune sine samferdselsårer har, med innspill til «Kulturhistorisk veibok» skrevet av tidligere fylkeskonservator Nils Georg Brekke, fått beskrevet historiske ferdselsårer på den søre delen av Askøy. Den nordre delen av nåværende Askøy har tidligere tilhørt andre kommuner og ikke like godt dokumentert. Bygdene Sæterstølen, Hanevik, Åsebø, Stien og Skjelvik tilhørte Meland kommune. Bygdene Heggernes, Nordre Haugland, Træet, og Kjerrgarden var den sørlige delen av Herdla Herad. Breivik, Davanger, Tveit, Ravnanger Ask og Lille-Breivik tilhørte Askøy som nordlig grense.

Åsebø var den bygden som hadde stier gjennom skog og mark frem til alle disse tre kommunene. Fra Åsebø (gml. Meland kommune) er det flere stier/skogsveger, til Davanger (gml. Askøy kommune) i sørvest, Kjerrgarden (gml. Herdla Herad) i nordvest og Nordre Haugland (gml. Herdla Herad) i nord. Det har trolig fra godseiertiden 17. og 18. århundre vært sti mellom bygdene i nord. Åsebø og Nordre Haugland har fra siden de var eid av Commerceraad og godseier Wilhelm Koren på 1700-tallet vært knyttet til hverandre. 5 bruk på Nordre Haugland ble selveiere i år 1800 etter å ha tilhørt godseier Koren. Muligheten for samkvem mellom gårdene var gjennom skogen fra Åsebø til Nordre Haugland, en strekning på ca. 4 km.

I vår tilrettelegging av området, har vi lagt til rette for at flere gårder/bygder kan tilslutte seg veg og stinettet som er tilrettelagt. Åsebø grunneigarlag har offentlig tilkjennegitt interessen for dette i Askøyværingen: Grunneiere på Åsebø ønsker utvidelse av rundløypen (av-avis.no)

Prosjektets innhold

Vi regner med at innholdet i Siglingavatnet Friluftspark er kjent. Ideene vi nå har er å føre frem vegen til Åsebø og knytte dem til veg og stinettet som er opparbeidet og med de fasilitetene som der finnes. Finansieringen av ca. 150 m veg for sammenkoplingen av bygdene og broen over Kjerrgardselva er på plass. I slike prosjekter er det ofte utsmykkingen som er suksesskriteriet. Hvor mye midler vi kan legge i det har vi ikke full oversikt over.

bottom of page